Åh, endelig søndag!

Da var søndagen kommet, og det er siste hviledagen før det er ny uke med forelesninger, innleveringer og annet “morro”. Søndagen er en fantastisk dag å slappe av på, og siden jeg var seint oppe og jobbet med skole i går, setter jeg ekstra pris på denne avslappende dagen. I dag måtte det mer enn bare én kaffékopp til for å få denne gamle røya opp å gå. Kaffé er fantastisk digg når du er trøtt, og det kan skifte humøret ditt på få minutter. Akkurat som god musikk. Starter du dagen din med å sette av 10 minutter til å nyte yndlingsmusikken din, skal jeg love deg du får en bedre start på dagen. Da utløses nemlig noe som heter endorfiner, som fungerer som kroppen sitt eget dop. Miks dette i lag med en kaffékopp, og du har oppskriften på en strålendes morgen.

Bilde

Som student merker jeg at man setter ekstra pris på søndagene. Alle dager som ikke inneholder forelesning er et pluss i boka, og det er helt nødvendig å ha litt pauser for å kunne overleve i de svette auditoriumene uke etter uke. Det høres sikkert ut som om jeg hater å gå i forelesning, men det stemmer ikke. Jeg er bare veldig glad i fridager. Dette tror jeg gjenspeiler seg i de fleste studenter sin hverdag. Nå er det dags for å sette på litt musikk og nyte kaffékopp nummer tre. Jeg ville ungått å komme opp i 5-6 kopper, da er nemlig sjansen stor for at du blit sittende på potten resten av dagen.

Ha en fin-fin Søndag!

-D

Advertisements

Hva faen, Facebook?

I dag er det lørdag, og som den pliktoppfyllende studentet jeg er, sitter jeg på skolen og jobber. Men inn i mellom all jobbingen er det viktig å ta seg noen pustepauser, og sjekke ut Facebook. Det første som møter meg når jeg entrer Facebook i dag er et hav av personer som bruker dyrebilder som profilbilde, mer spesifikt Sjiraffer. Hva har skjedd med verden? Er det Ylvis som har laget en sjirafflåt? Eller er årsaken til at alle har sjiraffbilder enda mer simpelt enn det? En ting er i alle fall sikkert, det florerer av de på Facebook.

Jeg har personlig alltid hatt lyst på en sjiraff som husdyr, men tanken om å ha det som profilbilde har aldri slått meg. I begynnelsen trodde jeg det bare var en eller to som hadde det på gøy, men etter å ha observert ca 30 stykk skifte bilde, har jeg nå forstått at det er noe mose i uglen. Jeg har alltid trodd at det var robotene som skulle ta over verden, men har vi i denne robotifiserte verden bare glemt sjiraffen? Et tilsynelatende fredelig dyr, som lever av planter og har alt for lang hals. Hva er det egentlig sjiraffene planlegger?

Noe vi burde ha undersøkt tidligere er hvilket forhold sjiraffen har til sosiale media og om den blir sjalu på mennesker som kan sitte å surfe hele dagen? Dette er forskning som har gått oss hus forbi, og vi får nå igjen for det! Sjiraffen er kommet for å bli, og den er i full gang med å ta over alle sine Facebook kontoer. Den er rett og slett drit lei av å bli undertrykt av mennesker og den har opplevd en ekstrem forskjellsbehandling gjennom uttalige år. Lederen av sjiraffene la i går kveld ut en videosnutt på Youtube der han ber folk være forberedt på et blodig opprør, tror jeg i alle fall. Den var på svensk så det er litt vanskelig å si.

I det jeg skulle til å pakke kofferten og gjemme meg i undergrunnshuset som jeg har laget i tilfelle en slik situasjon skulle oppstå, fikk jeg beskjed om at disse sjiraffbildene bare var et resultat av en gåte som ble postet på Facebook. Jeg blir fysisk dårlig. Hvem er det som lager disse gåtene? og hvorfor må dere på død og liv dra den intetanede sjiraffen inn i bildet? Neste gang, gå heller løs på et dyr som faktisk ikke bærer på traumatiske opplevelser fra skolebilde i 8 klasse. Det er jævlig vanskelig å få en sjiraff til å passe i et passfoto, og dette er noe den har slitt med hele livet. I tillegg skal det nå altså havne på Facebook? Skam dere.Bilde

– D

Tid for blogging

file0002057441010

Velkommen til min blogg!

Jeg har lenge lurt på å starte min egen blogg, men har aldri tatt steget og gjort det før nå.

I bunn og grunn har jeg alltid tenkt på blogging som en suveren måte å få formidlet mine tanker og idèer til omverdenen, samtidig som jeg forbinder blogging med disse såkalte rosabloggerne. Pene jenter med fine pupper. Dette har kanskje hindret meg tidligere i å starte blogg. For jeg er verken jente, rosablogger, eller bryr meg om mote. Tvert i mot så kunne jeg ikke brydd meg mindre om mote. Jeg er bare en simpel student som elsker å skrive. Derfor har jeg tenkt at denne bloggen skal handle om livet mitt som student, og jeg håper mange vil kjenne seg igjen i min hverdag.

Jeg har et ønske om å være anonym på bloggen min. Det er flere grunner til dette. For det første synes jeg tanken på å være anonym og mystisk er en god idé. Jeg trenger ikke å fortelle hvem jeg er, men kan heller fortelle dere om hendelser jeg opplever som student og hvordan det påvirker meg. Den andre grunnen til at jeg vil være anonym er fordi jeg tror det kan bli mer interessant for deg som leser og ikke vite det. Da kan jeg jo være hvem som helst, og hvis du går på høyere utdanning selv, kanskje jeg er en av dine klassekamerater? Når folk ikke vet dette, så kan jeg skrive i fred og ro helt ubemerket, og det liker jeg.

Det jeg kan fortelle er at jeg er mann, bor på østlandet og studerer innenfor media. Håper du vil trives med å lese bloggen min!

– D